Kunst og vitenskap, et motstridende univers
Siden tidens morgen har kunst og vitenskap blitt betraktet som to motsatte universer. De har verken de samme gjenstandene eller de samme metodene. Mens vitenskapen bygger på det virkelige, det logiske og det håndgripelige, appellerer kunsten til det abstrakte, det imaginære og det meningsløse. Vitenskapen utforsker en materiell verden, mens kunsten lever i fantasien og i vandringer. Disse to disiplinene kan til tider være fremmede for hverandre, men ikke så fjerne likevel. Hvis vitenskapen er naturen, er kunsten kulturen. Begge er komplementære.
De samme søken etter eksperimentering
Gjennom omfattende forskning og med nye, moderne oppfinnelser kan man si at kunsten og vitenskapen kan utfylle hverandre. Og slik har det alltid vært. Både kunsten og vitenskapen er opptatt av en søken etter og utforskning av erfaringer. Kunsten søker skjønnhet, mens vitenskapen søker sannheten. For å nå dit, engasjerer begge seg i observasjon og eksperimentering. Ifølge Aristoteles er det gjennom erfaring at vitenskapen og kunsten utvikler seg. Dessuten har disse to disiplinene et annet felles trekk: å gjøre det usynlige synlig for mennesker.
Fra oppfinnelse til kunst
Hvis man foretar en grundig analyse av vitenskapens plass i kunsten eller omvendt, kan man definitivt fastslå at disse to disiplinene er uatskillelige og at de til og med utgjør et vellykket ekteskap. Som med dette «Cadre en Slow Motion»-verket, som forener stroboskopeffekten og optisk illusjon. For allerede før de store malerne skapte sine vakreste malerier, hadde forskerne oppfunnet oljemalingen som malerne bruker. Allerede før de vakreste fotografiene ble tatt, hadde vitenskapen oppfunnet de mest avanserte kamerateknologiene som gir ekstrem presisjon og imponerende resultater.
Dette er bare noen enkle eksempler. Men vitenskapens innflytelse på kunsten går utover det materielle. Vitenskapen åpner opp for oppfinnelser som gjør det mulig for kunsten å leve og gir kunstnerne de verktøyene de trenger for å gjøre dette.
Teknologi i kunstens tjeneste
Med den digitale revolusjonen og de teknologiske fremskrittene blir vitenskapens plass i moderne kunst stadig mer bekreftet. Nye hybridverk dukker opp, som for eksempel kunsten å formidle grafisk informasjon, eller kunsten å fremheve menneskenes verden i en abstrakt verden.
Gjennom sammensmeltingen av vitenskap og kunst ser vi også fremveksten av nye felt som er både vitenskapelige og kunstneriske, som robotikk, biomimetikk, empatiske teknologier og mange andre. Vitenskapen bidrar til det kunstneriske skapelsesarbeidet gjennom en rekke oppfinnelser og nye teknologier. Beviset er at teknologiene i dag, innen musikkindustrien og musikkunsten, gjør det mulig å komponere, produsere, skape og til og med gi liv til fantasien.
I alle kunstformer baserer kunstnerne seg på arkitektur, matematikk og geometri, men også på humaniora, livsvitenskap og geovitenskap for å skape verk. For eksempel kan man gjennom et enkelt maleri oppleve rom, tid, men også horisontens dimensjon. Alt dette er en del av vitenskapen.
Kreativiteten, kjernen i begge fagområdene
Vitenskapen er for sin del ikke uten kunst. Vitenskapelige ekspedisjoner og fremskritt oppfattes i dag som en form for moderne kunst. Forskningsresultater og teknologiske bragder blir i dag stilt ut i museer og utstillingssentre, hvor de beundres av mennesker. Men det som knytter kunst og vitenskap sammen, er fremfor alt kreativiteten. En vitenskapsmann må, akkurat som en kunstner, vise kreativitet for å utforme sine undersøkelser og analyser, for å oppnå sine resultater.
Å dyrke vitenskapens kunst eller kunstens vitenskap
I dag er det ikke lenger aktuelt å skille kunst fra vitenskap. Mange kunst- og kunsthøgskoler har innført vitenskapen som en sentral del av kreativiteten og de kunstneriske programmene. Å forene kunst og vitenskap og dyrke hybriditeten – det er initiativene til kunstnere og forskere. Både intellektuelle og kunstnere er klar over hvordan de to disiplinene påvirker hverandre, og de arbeider nå for å overvinne skillene mellom kunst og vitenskap. Det handler derfor ikke lenger om å få bukt med fordommer, feiloppfatninger og teorier som skiller kunst fra vitenskap.
Ofte stilte spørsmål
Trenger jeg en Nixie-klokke med batteribackup eller er strømledning nok til daglig bruk?
For daglig bruk på kontor eller stue holder en modell med strømledning fint. Velg batteribackup kun hvis du ønsker klokken synlig under strømbrudd eller flytter den ofte mellom rom. De fleste kunder som kjøper en retro nixie-rørklokke til skrivebordet trenger ikke ekstra backup-funksjon.
Hvilken størrelse på galakseprojektor passer til et lite soveromstak?
I rom under 12 kvadratmeter anbefales en kompakt projektor med justerbar linse fremfor store modeller ment for stuer. En liten stjernehimmel-projektor til soverom gir god dekning uten at mønsteret blir uskarpt eller for spredt på et lavt tak.
Bør jeg velge en lavalampe med metallfot eller glassbase til et vitenskapstema?
Metallfot passer best til et industrielt eller retro-inspirert skrivebord, mens glassbase fremhever væskebevegelsen bedre i mørkere rom. En klassisk lavalampe med metallfot tåler også mer håndtering hvis den flyttes ofte mellom hylle og bord.
Passer et tensegrity-skrivebordsobjekt bedre som gave enn en periodiske system-plakat?
Tensegrity-objekter egner seg godt for fysikkinteresserte som liker å holde og utforske balansen selv, mens en periodesystem-plakat med gjennomtenkt design passer bedre til noen som vil dekorere vegg eller studierom. Velg ut fra om mottakeren foretrekker taktile objekter eller visuell veggkunst.



