
Plasmalampe
Viser alle 10 resultater
-

Blå plasmalampe
-

Blå plasmarørlampe
-

Flerfarget plasmalampe
-

Grønn plasmalampe
-

Plasmalampe
-

Plasmalampe «Dragon»
-

Plasmalampe «Heksehånd»
-

Plasmalampe med dragehode
-

Plasmalampe med zombiehode
-

Plasmarørlampe
Plasmalampe: virkemåte og valgkriterier
En plasmalampe, også kalt plasmakule eller Teslasfære, er en hermetisk glasskule fylt med en blanding av edelgasser, vanligvis neon, argon, xenon eller krypton, ved lavt trykk (mellom 0,01 og 0,1 atmosfære, avhengig av modell). I midten befinner det seg en høyfrekvent elektrode som drives av en generator som opererer mellom 20 og 40 kHz, og som leverer en spenning på 2 til 5 kV. Dette elektromagnetiske feltet ioniserer gassene og skaper synlige plasmastråler – de lysende strekene som strekker seg fra midten mot veggen. Når du berører glasset, kortslutter du feltet lokalt: trådene konsentreres under fingrene dine, noe som er den karakteristiske berøringseffekten til produktet.
Prinsippet går tilbake til Nikola Teslas eksperimenter med høyfrekvente utladningsrør på 1890-tallet, men den allmenne plasmalampen slik vi kjenner den i dag, ble utviklet av Bill Parker ved MIT på begynnelsen av 1970-tallet og markedsført fra 1983 under merkenavnet Liz Lux. Siden den gang har produktet ikke endret seg vesentlig: kvaliteten varierer hovedsakelig med hensyn til renheten i gassblandingen, glassets tykkelse og optiske kvalitet, samt stabiliteten i den elektroniske strømforsyningen.
Diameter, gass og strømforsyning: det som skiller modellene
Kuleens diameter er det første kriteriet. Inngangsmodellene har en diameter på 10 til 12 cm og passer på et skrivebord eller en hylle. Kuler på 20 til 25 cm har større visuell tilstedeværelse, med tettere glødetråder og mer mettede farger. Over 30 cm kommer man inn i området for pedagogisk eller scenografisk bruk, med priser som ofte overstiger 200 €.
Fargen på trådene avhenger direkte av gassen som brukes. Rent neon gir en rød-oransje farge, argon gir fiolett-blått, krypton gir hvit-blått, og xenon gir intens blått. De fleste dekorative plasmalamper som selges, bruker en argon-neon-blanding som gir denne lavendelviolette fargen med purpurfargede nyanser, som er svært fotogen. Hvis du er ute etter en elektrisk blå effekt, bør du sjekke den angitte sammensetningen (xenon eller en blanding med overvekt av krypton).
Strømforsyningen er ofte akilleshælen til billige modeller. En dårlig filtrert strømforsyning avgir en hørbar summing på 50–60 Hz, noe som til tider kan være plagsomt i et stille rom. Modeller av god kvalitet har en ren DC-DC-omformer; dette fremgår sjelden av produktbeskrivelsene, men merkes umiddelbart ved bruk. Et realistisk budsjett for en stillegående og stabil modell: mellom 40 og 80 € for en kule på 15 cm.
Berøringsfølsom plasmakule: reagerer på berøring og lyd
Nesten alle dagens plasmalamper har en lydreaktiv modus, der strømforsyningen justerer frekvensen i henhold til lydsignalet som fanges opp av en innebygd mikrofon. Resultatet er at glødetrådene pulserer i takt med musikken. Denne modusen bruker litt mer strøm (topp effekten øker), og levetiden til den sentrale elektroden kan påvirkes på lang sikt. Hvis lampen utelukkende skal brukes til dekorasjon i en musikalsk atmosfære, bør du heller velge en modell med en egen modusbryter.
Berøringsreaksjonen fungerer best når hånden er flat og har god kontakt med veggen. Hansker eller svært tørr hud reduserer den synlige effekten. Unngå å plassere metallgjenstander i direkte kontakt med sfæren mens den er i drift: de skaper faste lysbuer som på sikt kan etterlate merker på glasset på innsiden.
Hvor skal man plassere en plasmalampe hjemme?
Plasmalampen er et objekt som skal betraktes i halvmørke. I fullt dagslys, i et lyst rom, er effekten nesten usynlig. Den kommer best til sin rett når den står på et mørkt møbel, i en stue med dempet belysning, eller i et lekerom, et kontor eller et ungdomsrom. Overflatevarmen er lav; glasset blir ikke varmere enn 35–40 °C etter en times drift, så det er ikke farlig å ta på den. Hold den imidlertid minst 30 cm unna alt følsomt radiofrekvensutstyr: enkelte modeller i lavprissegmentet forstyrrer 2,4 GHz Wi-Fi eller Bluetooth-høyttalere på kort avstand.
Når det gjelder levetid, fungerer en plasmalampe av god nok kvalitet mellom 15 000 og 25 000 timer før glødetrådenes intensitet begynner å avta merkbart (på grunn av gradvis absorpsjon av gassen i veggen og elektroden). Ved 4 timer per dag tilsvarer dette mer enn 10 år. De svært billige modellene (under 20 €) når sjelden 5 000 timer.
Plasmalampe til undervisningsbruk
I skole- eller hjemmemiljø er plasmakulen et av de beste konkrete verktøyene for å illustrere plasmafysikk, den fjerde tilstanden av materie, og fenomener knyttet til elektrisk utladning. Den viser direkte at et ionisert gass leder strøm og avgir lys – to abstrakte begreper som umiddelbart blir håndgripelige. Det finnes modeller som er spesielt utviklet for demonstrasjonsformål, med større kule og mer stabil strømforsyning, fra 80–90 €.
- Anbefalt diameter avhengig av bruksområde: kontor eller soverom: 10–15 cm; stue: 18–25 cm; lekerom eller pedagogisk bruk: 25–35 cm
- Filamentfarger avhengig av gass: fiolett-lilla (argon-neon, den vanligste), elektrisk blå (xenon eller krypton), rød-oransje (rent neon, sjeldent i dekorative sammenhenger)
- Funksjoner som bør sjekkes på produktarket: berøringsmodus, lydreaktiv modus, separat modusbryter, innebygd lysdempere
Vanlige spørsmål om plasmalamper
Hvilken størrelse plasmakule bør man velge til en stue?
For en standard stue er en kule med en diameter på 18 til 22 cm et godt kompromiss: den er synlig uten å ta for mye plass, og glødetrådene er tette nok til å gi en overbevisende effekt på 1,5–2 meters avstand. Under 15 cm blir effekten diskret i et stort rom.
Er plasmalampen farlig for barn?
Det ytre glasset forblir lunkent, ikke brennhett. Det elektromagnetiske feltet er begrenset til innsiden av sfæren. Den eneste reelle risikoen gjelder personer med pacemaker: produsentens anbefalinger tilsier at man bør holde en sikkerhetsavstand på minst 30 cm. For barn uten medisinske kontraindikasjoner utgjør plasmalampen en mindre risiko enn en vanlig halogenpære.
Hva er forskjellen mellom en plasmalampe og en lavalampe?
Ingen teknisk sammenheng. Lavelampen fungerer på grunn av varmetettheten til voks i en væske, en effekt som er 100 % mekanisk og passiv. Plasmalampen er en aktiv, høyspent elektronisk enhet som ioniserer en gass. Begge er dekorative, men plasmalampen reagerer på berøring og lyd, noe lavelampen ikke gjør.
Forbruker en plasmakule mye strøm?
Nei. De fleste dekorative modeller bruker mellom 8 og 20 W, altså mindre enn en LED-pære til skrivebordet. Ved 15 W, 4 timer om dagen i 365 dager, utgjør dette omtrent 22 kWh i året, altså mindre enn 5 € per år til vanlig husholdningstariff.